La meg med en eneste gang være ytterst klinkende klar på at jeg ikke kan dette med å trylle med ord. Altså blir ikke denne anmeldelsen noe annet enn en informativ(?) artikkel for den snøbrett-interresserte leser.

Jeg skal her bare fortelle dere om min egen oppfattelse av den etterlengtede Videograss-filmen. For dere nolduser (les ikke-snowboard-nerder) som ikke vet hva Videograss er, så kan jeg opplyse om at det er et filmselskap som lager snøbrett-filmer. Eller film da, ettersom dette er deres første. Holden-gutta Mikey Leblanc og Darrell Mathes, har gått sammen med The Hakkers og Nima Jalali fra Ashbury, om å lage en film på egne premisser. Her finner du ingen heli-follow på heli-followen, du finner ikke helikopter i det hele tatt (gudskjelov). De henter sin inspirasjon fra råskapen i skate-filmer, og har selvfølgelig også hentet inn kjørere fra samme del av snowboardverdenen. Nå har du sikkert skjønt poenget bak filmen, så nå beveger vi oss videre til selve filmen.

Ben Bilocq åpner showet, og det til gangs, med en deilig part til en deilig sang. Pudder, street-rails og annet deil i skjønn forening. So-hot-right-now Jonas Michilot følger opp i andreparten med sin nydelige stil. Som andre høydepunkt fra denne filmen vil jeg nevne Larry, Louif Paradis, Keegan Valaika (slapping!), Nick Dirks og Aaron Bittner. Også hadde han der Alex Cantin en ganske frekk 7er i backcountryn. Hver part i seg selv er ganske/meget god, men minuset med filmen er jo at den kan bli litt monoton for de som ikke liker så mye rails. Det er endel pudder i filmen, men jeg tror ikke jeg så et eneste parkhopp i filmen. Jo, forresten Jordan Mendenhall måtte ta i bruk både park og pipe på Mt Hood i sommer, da han var skadet ifjor vinter. Hans noe avkortede part ble filmet på bare 2 dager , som gjør den mer imponerende. Endern er det Louif som har, for de som lurte på det.

Alt i alt vil jeg si at dette nok er en film som jeg vil se flere ganger, både på grunn av kjøring, musikk og det faktum at jeg har lyst til å se den flere ganger?? Dessuten får jeg lyst til å kjøre snowboard av å se på den, noe som heller ikke er et minus. Nå skal jeg ikke drøye den her driten noe mer, jeg gir filmen faktisk 2 JumpClub-kvalitetsstempel: SMACK!! SMACK!!

(For de som ikke vet skalaen, dvs alle, fordi jeg fant den på akkurat nå, er 2 JC kvalitets-stempel nesten toppkarakter. 3 JC kvalitets-stempel er en klassiker ala Upping the Ante og Brown Trout, mens dårlige filmer får ikke æren av JC´s kvalitets-stempel. De får en god gammeldags tommel ned.)

Takk til deg som gadd å lese helt ned hit, og takk for at du titter innom vår lille, uviktige, men likevel koselige www.

Hilsen Jo Wesche Fossheim

Share on Facebook